Skurlagsskolen

For deg som ønsker å vite mer om treverk


Alvdal Skurlag deler av sin kunnskap og erfaring

Skurlagsskolen er, som navnet mer enn antyder, en slags digital lærebok i bred, dyp og gammel kunnskap om trevirke. Du finner mange tradisjonelle begreper og uttrykk her, som er i daglig bruk i Alvdal Skurlag. Er det fortsatt noe du lurer på, ta gjerne kontakt med en av våre salgskonsulenter, så hjelper vi deg med ditt prosjekt!
School img 2
School img 1

Når du har jobbet med trevirke i en mannsalder får du det som kalles erfaring.

Det finnes til sammen flere århundrer med erfaring om ulikt trevirke i Alvdal Skurlag. Mange av våre medarbeidere har jobbet hos oss siden de var ferdig med skolegangen. Alle er i det daglige engasjert i arbeid med trevirke. Noen jobber med sortering, andre med restaurering, og atter andre med saging, lagring og ekspedering av materialer. Men kunnskap og erfaring samles og deles. Det pussige er jo at det er med mennesker som med trær – ingen er helt like.

Comment Hvordan gjør jeg ...?

Tips som gjelder all vår trelast

    • Alle kapp- og snittflater må behandles med Alvdal Royal olje for å beskytte mot fuktinntrenging før montering. Da varer materialene mye lenger.

    • Bruk minimum rustfritt A2, men aller helst syrefaste A4 festemidler. Da unngår du kjemisk reaksjon og avrenning, slik at treverket holder seg pent.

    • Treverk er et hygroskopisk materiale. Det vil si at treet tilpasser seg fuktigheten i miljøet det plasseres i. Ved økt luftfuktighet vil treet utvide seg. Ved redusert luftfuktighet vil det krympe.

    • Sørg alltid for god lufting bak kledning, under tretak og under terrasse slik at treet kan tørke raskt opp igjen etter nedbør.

    • Ved montering skal alltid festemidlets hode flukte med treverkets overflate. Dersom en bryter trefibrene ved å slå/skru spiker/skrue for langt inn i bordet, vil det danne grobunn for sopp, som medfører svarte flekker og eventuelt avrenning.

    • Generelt er treverk for utvendig bruk produsert med ca. 18% fuktighet, og har da sine oppgitte mål – for eksempel 28x120 cm. Er bordene bredere enn sin oppgitte dimensjon ved montering, har de mest sannsynlig høyere fuktighet og vil ved uttørking krympe i bredden. Er bordene smalere enn sin oppgitte dimensjon, har de mest sannsynlig lavere fuktighet og vil ved høyere fuktighet øke i bredden til sin oppgitte dimensjon.

    • Dersom det benyttes skjult innfesting, er det viktig å følge festemiddelets leverandør sin monteringsanvisning.

Tips som gjelder vedlikehold

  • Kvaeutkok er en helt naturlig prosess hvor harpiks trenger ut til overflaten av treverket. Når harpiksen har tørket, kan man børste den av med en kost med stiv nylonbust (ikke stålkost).

  • Ved normal årlig vedlikeholds-rengjøring er det som regel tilstrekkelig å benytte hageslange med naturlig trykk og eventuelt kost. Ved behov kan man benytte en svak blanding husvask. Skyll godt etterpå.

  • Det aller viktigste for å sikre lang levetid på materialene, er å fjerne organisk materiale, som grønske, blader og mose.

School img 3

Det vi i Alvdal Skurlag itte veit om trevirke, får plass mellom fortenna på en ansjos.

Helge og Jon Arnes beste tips

Njaaaa, etter 40 år her på Skurlaget burde vi vel klar å host opp no snadder el ka sei du Jon Arne? Jau, helt enig Helge!


Tenk langsiktig når du velger materialer. Et valg av materialer som kanskje koster mer i dag, vil sannsynligvis spares inn på sikt – og vel så det. Det aller viktigste utenom valg av riktig trevirke, er monteringen og vedlikeholdet. Når du for eksempel monterer våre Royal-kvaliteter, må du huske på at kapp alltid fører til ubehandlede snittflater, såkalt åpen endeved. Disse må alltid behandles og settes inn med Royal olje for å beskytte mot fuktinntrenging.


En annen viktig sak å huske på, er at malmfuru aldri må monteres i kontakt med jord. For jord inneholder bakterier som eter opp malmfurua.


Ønsker du å lære enda mer om tre?
Fokus på Tre er en serie temahefter med forskningsbasert informasjon fra Trefokus. Du finner dem her: trefokus.no

Hæ? A – Å

  • A

    A... Alvdal så klart!

  • B

    Bakhon; Også kalt bakhun eller hon, er barkdelen eller første snittet som blir skjært av en stokk. Ser ut som en halvmåne, og brukes gjerne til gjerde, flis eller ved.

    Blåved; misfarging i yteveden. Vanligvis blå som skyldes soppangrep. Blåveden reduserer ikke vedens styrkeegenskaper.

    Brent; Begynnende råte som oppstår fra overflaten på tømmer eller trelast. Oppstår oftest under feil lagring.

  • C

    CU-impregnering; også kalt trykkimpregnering, er en impregneringsprosess hvor kobber og konserveringsmidler presses inn i yteveden på treverket under trykk. CU-imp er klassifisert ut fra bruksområde. Les mer om klassene og bruksområder her.

  • D

    Deformasjon; Trelasten buer seg eller kommer ut av normal form.

  • E

    Eeeeeeeh... vi bruker ikke ord på E.

  • F

    Firkant; også kalt boks, er en planke med kvadratisk tverrsnitt.

    Flo; Brukes om horisontale lag av for eksempel planker og bord.

    Formstabilitet; Sier noe om graden av krymping og svelling, samt deformasjoner.

    Frisk kvist; Kvist som var i live da treet ble felt. Brun i farge.

    Fuktighet; fra nedbør/bakke/kondens/grønne busker er alltid en forutsetning for etablering av råtesopp. Tenk derfor nøye på hvordan opptørkingen kan skje raskt og uhindret.

    Furu; er det treslaget som brukes på utvendige konstruksjoner som kledning, terrasser og tretak. Furua kan impregneres helt inn til kjerneveden.

  • G

    Gran; kan ikke impregneres på samme måte som furu, og har derfor dårligere råtemotstand som impregnert enn furu har. Gran brukes hovedsakelig som skjult konstruksjonsvirke og utvendig kledning. Ingen bruker impregnert gran til terrasser eller tretak.

  • H

    Harpiks; Se kvae.

    Humus; er sammen med vann det som skaper grobunn for råtesopp. Årlig rengjøring og fjerning av humus er viktig for å gi treet en lang levetid. Vegetasjon som står i kontakt med treet er uheldig (busker tett på veggen, gress/blomster som vokser over kledningen osv) og store trær som henger over taket/terrassen.

  • I

    Impregnering; brukes for å øke råtemotstanden til tre (se trykkimpregnering).

  • J

    Jernvitriol; også kalt jernsulfat, er en kjemisk forbindelse (jernsulfat med krystallvann, FeSO4×7H2O). Middelet er et lyst grønt, ikke giftig pulver som lett oppløses i vann og brukes til overflatebehandling av treverk. Behandling med jernvitrol setter i gang den naturlige aldringsprosessen til treverket, og materialet får raskt et grålig, eldet utseende med sølvgrå patina. Jernvitrol brukes ofte på malmfuru.

  • K

    Kjerneved; Også kalt «malm», er ved fra den indre del av stammen. På furu er den synlig mørkere enn yteveden. I kjerneveden på furu er cellene i kjerneveden fylt opp av harpiksstoffer, som gir en naturlig motstandsdyktighet mot råte. Kjerneveden er derfor mer formstabil enn yteveden.

    Kledning; Fasademateriale av treverk, beregnet på utvendig bruk.

    Kutterslag; Merker etter høvling som fremstår som korte bølger bortover treverket med jevne mellomrom. Oppstår ved for eksempel skjemte høvelstål eller for stor hastighet.

    Kvaeutkok; Naturlig ansamling av harpiks som kommer til overflaten av treverket. Økt overflatetemperatur fremskynder prosessen.

    Kvisthull; Gjennomgående hull i trelasten som følge av at en død kvist har falt ut.

    Kvistutslag; Skade i hjørne eller kant etter svartkvist som er slått ut under høvling.

  • L

    Linolje; er hovedbestanddelen i royaloljen.

    Lufting; er treets venn. Sørg alltid for god lufting bak kledning, under tretaket og inn/under en terrasse slik at treet kan tørke raskt opp igjen etter nedbør.

    Løvtrær; brukes av og til som kledning. Ser vi bort fra eik, tåler disse treslagene dårlig å stå ubehandlet. Det er også liten effekt av å impregnere de sammenlignet med impregnert furu.

  • M

    Malm; Også kalt «kjerneved», er ved fra den indre del av stammen. På furu er den synlig mørkere enn yteveden. I kjerneveden på furu er cellene i kjerneveden fylt opp av harpiksstoffer, som gir en naturlig motstandsdyktighet mot råte. Kjerneveden er derfor mer formstabil enn yteveden.

    Malm 70%; Av produktets volum, er 70% kjerneved, også kalt malm.

    Marg; Den sentrale delen av stammen. Myk ved dannet av knopper.

    Margsprekk; Tørkesprekk langs margen på planker.

  • N

    NCS; er ett system som angir fargen på dekkende maling. Royalimpregnering er en transparent behandling hvor strukturen vises, og har derfor ingen NCS-fargekode.

  • O

    Oksidasjon; er en kjemisk reaksjon som skjer mellom to ulike metaller. Siden impregnering inneholder kobber og jernvitriol inneholder jern, skal en være oppmerksom på hvilke metaller som kan brukes på beslag og festemidler. Feil bruk vil eksempelvis gi «galvaniseringsstriper» (bruk av galvaniserte festemidler og jernvitriol) eller svart avrenning (zink-beslag på royal og impregnerte kledninger).

  • P

    PH; angir surhet. PH=7 er nøytralt. Syrer har lave ph-tall, mens baser har høye ph-tall. Gran og furu er normalt litt sure og skaper få problemer mot beslag/festemidler. Det finnes treslag som er såpass sure at de vil reagere mot metaller.

  • R

    Rotknø ;Der hvor treet går over fra å være vertikal stamme til “horisontal” rot. Denne buen blir gjerne brukt til båtvirke og takutspring

    Royalolje; Linolje med og uten fargepigmenter som tilføres treverket under varme og vakuum.

    Royalimpregnering; CU-impregnerte materialer som etterbehandles med linolje med eller uten fargepigmenter under varme og vakuum.

  • S

    Strø; Også kalt mellomlegg eller bind-strø. Tynne lekter som legges mellom flørne (lagene av bord og plank) i en trelastpakke. Brukes for å stabilisere pakkene, og for skape mellomrom for impregnering, royalbehandling og tørking.

    Svartkvist; Kvist som var død da treet ble felt, og har blitt helt mørk.

  • T

    Takutstikk; er en av de beste beskyttelsene du kan gi en utvendig kledning. For hus uten takutstikk er det ekstra viktig å velge kledninger med god råtebeskyttelse.

    Tremmegulv; Brukes om terrassegulv. Kan også beskrive bord med avrundede kanter som kan brukes som gulv eller benk.

    Trykkimpregnering; også kalt CU-impregnering, er en impregneringsprosess hvor kobber og konserveringsmidler presses inn i yteveden på treverket under trykk. CU-imp er klassifisert ut fra bruksområde. Les mer om klassene og bruksområder her.

  • U

    Utvendig kledning; skal beskytte den skjulte delen av konstruksjonen mot været. Det må være god lufting både på baksiden og oppe/nede for å sikre at luften kan skiftes ut på baksiden.

  • W

    White spirit; brukes i terrasseoljer for å få oljen til å trenge inn i treet. Whitespiriten fordamper raskt. For våre 3,5liters spann er det viktig å være oppmerksom på at den konsentrerte oljen MÅ blandes ut med whitespirit for å få den til å trenge inn i treet. Blandingsforhold står på spannet.

  • Y

    Yteved; Også kalt Splint, Gjetved. Den veden som ligger mellom kjerneveden og barken. Den er ofte lysere enn kjerneveden – spesielt på furu.

  • Z

    Zink; brukes ofte i beslag, men må aldri kombineres sammen med materialer i Alvdal Royal eller jernvitriol. (Se oksidering)

  • Å

    Årringer; Består av en mørk og en lys ring i stammen som til sammen utgjør et års vekst. Den lyse ringen kalles vårved, og den mørke kalles sommerved. Det er i denne perioden treet vokser.