1954–1955

Alvdal Bruk brente ned til grunnen høsten 1954.

Dette var en tradisjonsrik familiebedrift som da hadde drevet sagbruk og høvleri, snekkerfabrikk og husbygging helt siden før århundreskiftet. Bygda savnet de varer og tjenester bruket hadde levert, men til tross for en spontan innsamlingsaksjon ble det vanskelig å få bruket gjenoppbygd.

Det oppsto etter hvert interesse blant bygdas skogeiere for å danne et andelslag med det formål å bygge og drive sagbruk og høvleri. Alvdal Fellessalg (skogeierlag) valgte et interimsstyre, med Jon Neslund som formann, Ola J. Sørhuus, Per Eggestad, Esten Nytrøen og ordfører Harald Reinertsen.

Styret satte straks i gang andelstegning i «Alvdal Andelssag», som ble tegnet for kr 160.000. En 3-mannskomité vurderte i alt 9 tomtealternativer, med det resultat at det ble kjøpt 24 da. Tomteareal ved Nesteby. Alvdal Skurlag ble så stiftet under medlemsmøte den 29/12-1955.

1956

I løpet av vinteren 1956 ble det anskaffet Herambs sagbruksmaskiner og en JaJod høvel. Et bolighus ved tomta ble kjøpt og ominnredet til kontor og kvilebrakke. 150 m3 tømmer ble kjøpt og skåret opp til materialer. På forsommeren ble tomta planert og sagbruksbygning reist. Sagutstyr og høvel ble montert utover høsten, og leiehøvling kom i gang under Gunnar Løkkens kyndige ledelse.

For å greie full finansiering av utbyggingen, ble det satt i gang utvidet andelstegning. Skuren kom i gang sist i mars, og det ble skåret snaut 2.000 m3. Tømmerkjøpet ble forskuttert av Glommen Skogeierforening, da det var vanskelig å skaffe driftskapital.

Årlig skurkvantum lå rundt 2.000 - 2.500 m3 de første årene, økte så jevnt oppover til ca. 6.500 m3 i 1965, og holdt seg på dette nivået fram til 1970.

1960

Både i 1960 og 1966 ble det på nytt tegnet låneinnskudd av andelseierne, skogeierlagets fond og Alvdal kommune. Trelasten ble for det meste omsatt på det lokale markedet, men det kom snart i gang levering til Bergensdistriktet. Takket være førsteklasses høvling, ble Skurlaget kjent for å levere last av høy kvalitet, et renommé det har beholdt gjennom alle år.

De første årene ble det utført en god del leieskur og leiehøvling, men ettersom skurkvantumet økte måtte disse tjenestene gå ut. Det ble også satt i gang bygging av kvilekojer for skogbruket, men denne virksomheten ble snart overlatt til Flaten & Eggestad snekkerfabrikk.

1964

I 1964 ble det anskaffet et lite impregneringsanlegg, for å kunne levere impregnert last og drive leieimpregnering av bl.a. gjerdestolper. I 1965 ble det kjøpt gaffeltruck og bygd sorterbord for å oppnå mer rasjonell drift. Et bolighus i nabolaget ble kjøpt med tanke på kontorlokaler i framtida. Med økt virksomhet økte også kravet til administrasjon. I 1965 ble Magne Eggset ansatt som bestyrer. Han innså snart at det trengtes utbygging og modernisering av bruket. Samtidig ble mulighetene for et sentralsagbruk for Nord-Østerdalen utredet, men uten at det førte til noe resultat.

1968

I 1968 satte Skurlaget i gang produksjon av landbrukssiloer, og «Alvdalssiloen» ble fort kjent og populær, særlig på grunn av sin praktiske lukekonstruksjon. Årsproduksjonen lå på 80-100 enheter, i alt ble det laget ca. 750 stk. De fleste ble omsatt gjennom Troms Felleskjøp, etter at den lokale etterspørsel var dekket.

1969

Styret arbeidet stadig med planer om fornyelse av sagbruket, som nå var svært nedslitt. Et tilbud fra Skarnes Dampsag & Høvleri på et komplett, lite brukt sagutstyr fra Granrudsaga i Nord-Odal resulterte i en utbyggingsplan utarbeidet av Glommen Skogeierforening, som ble vedtatt av årsmøtet i 1969. Den omfattet ny sag- og høvleribygning, kranlager, kammertørke, barkfyringsanlegg, ny kjerrat, barkemaskin, nytt sagutstyr, ny truck, sorteringsanlegg, jernbanesidespor og tomteutvidelse.

1970

Planene ble gjennomført i løpet av 1970/71 og kostet 3,3 mill. kr. Et tomteareal på 11 dekar mellom Skurlaget og jernbanen ble kjøpt for anlegg av sidespor og veiforbindelse. Litt senere ble lager/sorteringshall bygd og søylene og dragerne til dette bygget ble laget av “gutta” på Skurlaget ved snekkering av støpeformer med innlagt armering og feste braketter for kranbanen. Bas for prosjektet var tusenkunstneren Berger Skjæret uten bruk av innleide dyre konsulenter.

1972

På grunn av økt etterspørsel av impregnert last, ble det i 1972 anskaffet et større impregneringsanlegg. Det ble bygd produksjonslokale for denne virksomheten, som hittil hadde foregått nærmest under åpen himmel. Høvleriet ble supplert med endepløyingsutstyr. Kapasiteten på høvleriet var etter hvert blitt alt for liten, og den gamle høvelen ble i 1973 skiftet ut med en større, brukt høvel med rotaplan. Sagutstyret ble supplert med en bordkløvsag for å øke borduttaket. Tømmertomta ble utvidet med ca. 4 da. Ved kjøp av nabotomt.

1974

Skurlagskapasiteten var nå mere enn fordoblet, skur-kvantumet økte jevnt for hvert år og nådde i 1974 opp i 17.100 m3. Utviklingen medførte stadig nye behov, og det ble investert i hjullaster, flishogger, større impregneringssylinder og forlengelse av sidespor. I 1975 kom listhøvel og ny tørrkløvsag til høvleriet.

1977

I 1977 ble impregneringsanlegg og -lokale totalskadet i brann. Det ble raskt erstattet med et nytt anlegg i brannsikkert lokale. Sagutstyret var nå igjen nedslitt og modent for fornyelse. Etter vedtak på årsmøtet i 1977 ble det i løpet av 1977/78 foretatt investeringer for over 6 mill.: Nytt tømmerinntak med kran og enstokkmater, komplett «gullhøne»-linje med kartverk og ubetjent bordkløvsag, elektronisk styrt sorteringsanlegg, ny truck, avfallshogger og skavemaskin for gjerdestolper.

1979

I 1979 ble det bygd verksted og anlegg for automatisk strølegging. Kappverk for kapping av hele trelastpakker ble anskaffet i 1980. Tomtearealet ble utvidet ved kjøp av 22 da. skoggrunn.

1981

I 1981 var det igjen store investeringer: ny høvleribygning, ny høvel, dobbel kløvbåndsag, måle- og sorterbord og pakkemaskin. Kostnad: 5,8 mill. kr. Kapasiteten på høvleriet ble økt med over 100%.
Skurlaget har nå et meget godt teknisk utstyr til å møte de utfordringer som framtida sikkert vil by på. Men maskinene skal også betjenes, og Skurlaget har alltid hatt en stabil, dyktig og innsatsvillig arbeidsstokk, med god faglig innsikt. Reidar Finsrud, hadde på dette tidspunktet 25 års tjenestetid. Gunnar Løkken, hadde helt fra starten virket som arbeidsformann, høvelmester og sliper i 20 år, og Magne Eggset som da hadde vært daglig leder i 16 år. Med sin aldri sviktende tro på Skurlagets berettigelse, blir han tilskrevet en stor del av æren for at bedriften har greid seg gjennom skriftende tider og konjunkturer, og samtidig vokst og utviklet seg til det den var på dette tidspunktet: en moderne og levedyktig bedrift med over 30 arbeidsplasser, og en sikker avtaker av distriktets skurtømmer. Kort sagt et samvirketiltak skogeierne kunne være stolte av.

1984

I denne aktive perioden er det to navn som står sentralt; Arnstein Fuglem som disponent og Sæming Hanestad som styreformann. Fuglem begynte som produksjonssjef 1. August 1980, og tok 1. januar 1984 over som disponent etter Magne Eggset. Hanestad ble formann i 1983, og beholdt denne posisjonen til han trakk seg i 1994.

De 4 første åra i denne perioden må vel kanskje kalles en konsolideringsfase: Mange mindre investeringer som til sammen gjorde Skurlaget stadig bedre egnet til å ta imot stadig større tømmermengder. Nesten alle ledd i produksjonen ble forbedret eller fornyet: Barkemaskin, rotreduserer, sager, høvel, tørker, gjerdestolpeanlegg og impregneringsverk. Også på transportsida ble trucker og hjullastere fornyet.

Og stadig ble det lagt mer asfalt. Ferdigvare kunne i større grad plasseres under nye paraplytak. Når det gjaldt sikkerhet og miljø, ble det installert røykrensingsanlegg og sprinkleranlegg. I 1984 kom data-alderen for alvor til Skurlaget, for bedre håndtering av regnskap, lønninger og fakturering, og samme året ble hele arbeidsstokken innmeldt i Bedriftshelsetjenesten.

1986

Tømmerforbruket steg i perioden fra snaut 22.000 m3 i 1981 til snaut 29.000 m3 i 1986. Omsetningen passerte 30 mill. kr. og antall ansatte økte fra 35 til 46. Når dette i tillegg medførte positive årsresultater på mellom 0,7 og 3,7 mill. kr. må første halvdel av 80-tallet kalles en stabil vekstperiode.

1987

Så i 1987 begynte mer grunnleggende endringer å skje ved Alvdal Skurlag. Man ønsket å ta spranget over fra å være en ren trelastbedrift, til å bli en total-leverandør til byggebransjen. Dette sammen med at administrasjonen hadde vokst helt fra den boligen som i 1964 ble innkjøpt til formålet, gjorde det nødvendig med nybygg av administrasjonslokaler, kantine m.v. for ansatte og byggevareforretning. Dette stod ferdig i feb. 1988 og sammen med en ytterligere utvidelse av kaldlager for byggevarer i 1989, har dette gitt en helt annen standard på Skurlagets ansikt utad.

Parallelt med dette ble det foretatt stadige forbedringer i produksjonen. Anlegg for fingerskjøting, celluloseflissilo, råsorterings-anlegg og utvidelse av justerverket. I tillegg ble stadig nye arealer lagt under asfalt.

I 1988 var det kanskje tømmermåleren som opplevde den største forandringen, for da fikk vi i alle fall ny automatisk, innendørs målestasjon med tømmersorteringsanlegg. Dette bedret sjølsagt både kapasitet og arbeidsmiljøet for tømmermålinga. Fyranlegget elektrisk trafo, tele- og data-anlegg og slipestasjonen ble også oppdatert dette året.

I 1989 var det høvel-linja og impregneringsanlegget som sto for tur sammen med ny flissilo. Transportutstyret ble også grundig fornyet, i og med at det ble kjøpt både truck og hjullaster.

1990

Årene 1990 og -91 må vi dvele litt ved, i en slik historisk gjennomgang av Skurlaget, for da ble det gjennomført en total fornyelse av saglinja. Den gamle «Gullhøna» fra 1978 ble vraket og erstattet med topp moderne utstyr. Denne investeringen var nødvendig som følge av en stadig vanskeligere leveransesituasjon for furuslip fra Nord-Østerdalen, noe som gjorde at vi måtte prøve å foredle mer av tømmeret lokalt. Det nye sortimentet skurslip eller «fjellfuru» var etablert, og dette ga en markert økning i skurtømmer-andelen i tømmerleveransene fra Nord-Østerdalen. Denne nye saglinja sammen med nye tørker, justerhøvel, sluttføring av impregneringsanlegg og asfaltering, utgjorde nyinvesteringer på ca. 27. mill. kr. på disse to årene. Når saga i tillegg måtte stå nesten et halvår pga. ombygging, sier det seg sjøl at dette var et tungt løft for skurlaget.

Løftet ble enda tyngre da ferdigstillelsen av saga akkurat falt sammen med en generell konjunkturnedgang med et drastisk prisfall på trelast. For første gang på lenge måtte skurlaget i 1991, -92 og -93 erkjenne røde tall i regnskapet. Et slikt regnskap, sammen med en utflating av skur-kvantumet på ei mer rasjonell saglinje, tilsa en reduksjon i bemanning fra 56 ansatte i 1990, til 46 ansatte i 1993.

De ansatte klarte, med hjelp av konjunkturoppgang å snu tendensen i 1994, og oppnå rekordresultat på nesten 5,4 mill. kr. Et nytt løft ble gjort, og tørkekapasiteten ble utvidet ved å bygge enda to tørkekammer.

1995

Til tross for optimistisk budsjett, måtte det svelges et nederlag denne gangen også. Høye tømmerpriser og et presset trelastmarked med tregt salg mot utgangen av året, ga et underskudd på 1,2 mill. kr. Produksjonen hadde gått riktig så bra, men det hjelper lite på regnskapet når mye blir lagt på lager istedenfor å gå ut til salg.

Tømmerinngangen var rekordstor med 45.600 m3, som på tross av gode intensjoner om styring, likevel hopet seg opp ut over ettervinteren. Dette viste oss tydelig at tømmertomta var i minste laget, noe som aktualiserte problemet med at det går en offentlig veg gjennom et industriområde, med ventende trailere og kryssende maskintrafikk. En omlegging av vegen blir planlagt og satt på kommunens budsjett for 1996.

2002

2002-03 ble bedriften rammet av 3 branner innen 1 års tid. Brann i saghuset, tørkebrann der to tørker brant opp og brann i impregneringsanlegget rammet bedriften hardt. Men forsikringsoppgjøret la grunnlaget for å investere i det første royalanlegget. I 2003 tok Roar Voll over som daglig leder etter Arnstein Fuglem. Da hadde Fuglem hatt sitt virke i 25 år ved Alvdal Skurlag. Roar Voll fikk etter hvert 20 år i bedriften.

2004

I 2004 startet royal-eventyret som skulle ha stor betydning for fabrikken. Det første royalanlegget ble bygd med 2 tanker på 6 meter. I 2008 kom det til flere tanker med kapasitet opp til 12 meter. Totalt ble det reist 3 bygg for å huse royalimpregneringen med tilsammen 4 autoklaver. Nytt fingerskjøtanlegg med egen høvel ble bygd i 2007. Denne kan skjøte lengder opp til 12 meter. I 2008 ble saga lagt ned, et strategisk valg fra bedriftens side hvor man heretter satset på videreforedling av skurlast.

2012

I 2012 ble et nytt beiseanlegg reist som kan beise opp til 7 meters lengder. Samme året gikk Alvdal Skurlag fra andelslag til aksjeselskap. I 2014 ble Materialbanken AS, tidligere Røes Sagbruk, fusjonert inn i Alvdal Skurlag AS. Virksomheten, med røtter tilbake til 1686, fortsetter aktiviteten i Vingelen, og er i dag Alvdal Skurlag avdeling Vingelen. 2013/14 ble det tilføyd 2 nye avrenningsbaner til impregnering og forlengelse av brun royal til hele 15 meter. I 2016/17 kom det til nytt automatanlegg til royal og impregnering. Ca. hvert 3. år har kapasiteten på royal økt.

Historien om Røes Sagbruk og Materialbanken.

2019

Ny leder, den første kvinnelige i Skurlagets historie, Berit Nordseth Moen. Berit kom fra stillingen som avdelingsleder i avdelingen i Vingelen. I 2021 nådde Alvdal Skurlag en omsetningstopp, og byggestart av 2400 kvadratmeter som skulle huse et moderne høvelanlegg med digitalisering, kameraovervåking og full automatisering ble igangsatt. Med denne investeringen på rundt 100 mill. er Skurlaget godt rustet for fremtiden.