Malmfuru er ubehandlet kjerneved av furu og vil utvikle seg avhengig av sol, nedbør og temperatur. Det kan derfor bli fargeforskjeller ut fra himmelretning og nedbørsbelastning. Over tid vil all ubehandlet trelast gråne og få en sølvgrå patina. For å sikre en jevnere fargeutvikling kan man behandle treverket jernvitrol, som fremskynder gråningsprosessen og dermed gjør at trevirket vil utvikle seg mer likt når det kommer til farge.

Malmfuru er betegnelsen på furu som ved alder og sen vekst har oppnådd stor malmandel (kjerneved). Selve malmingen skjer ved at harpiks fyller opp treets indre celler, og dermed beskytter mot råte.

Malmfuru er ubehandlet trevirke og har en naturlig svak surhet i seg. Denne surheten gjør at det skjer en kjemisk reaksjon når vann kommer i kontaktflaten mellom trevirke og metallet på skruer/spiker. Over tid vil det kunne bli avrenninger som vises i form av striper nedover kledningsbordet. Samme problem kan fås rundt galvaniserte takrenner eller beslag som brukes i kombinasjon med kledningen. For å forhindre dette, bør man bruke syrefaste festemidler og egnet beslag og takrenner.

Villmarkskledning i malmfuru er gjennomskåret fra hele stokker, og vil derfor inneholde både yteved og kjerneved. De fleste overflatebehandler villmarkskledningen sin og dermed vil malingen eller beisen beskytte mot fuktopptak og redusere nedbrytningen fra vær og vind.

Vår villmarkskledning har en høyere andel kjerneved enn mange av våre konkurrenter, da vi snur kanten. I denne prosessen er det yteved som høvles vekk, og andelen kjerneved blir da høyere for villmark med snudd kant enn villmark uten snudd kant. Årsaken til at vi snur kanten er at kuvingen over tid skal bli riktig (kledningen skal presse inn mot veggen på yttersiden).

Vårt produkt Alvdal Malm 1000 er en 1.sorts kledning av tettvokst gammelt tømmer som sorteres etter NS3186. Dette er en norsk standard som alle større trelastprodusenter sorterer etter.

• Tømmerstokkene går først gjennom en røntgenmaskin som leser kjerneveden gjennom hele stokken. Kun noen få % av alle tømmerstokker har hatt riktige vekstforhold (alder og fordeling kjerneved/yteved).
• Deretter tørkes og sorteres råvaren på nytt for å fjerne virkefeil.
• Ved høvling blir råvaren vurdert 3 ganger. Først før den kløves, så foran høvelen og til slutt en siste visuell kontroll av høvelmesteren før bordet går til pakking.
• Det ferdige produktet ligger da så tett som mulig opp mot 100% kjernevedinnhold.

100% er et tall ingen kan garantere når det kommer til malminnhold, og bakgrunnen for det er:

• Tre er ett levende materiale, og kjerneveden vil ha ujevn form opp gjennom stammen.  Det vil det derfor alltid bli med noen områder med yteved under produksjon. Selv om mange av disse plankene sorteres vekk senere, kan vi ikke garantere at vi får med oss alle. Et ørlite område yteved er nok før tallet 100% ikke lenger er riktig.
• NS3186 som er gjeldende standard for kledningssortering tillater produsenten 5% feilsortering.
• For furu er det lett å se forskjell på kjerneved og yteved når materialene har vært eksponert for sollys, men på nyhøvlet trelast er dette ofte vanskeligere. Yteveden er lysere i fargen enn kjerneveden. Det er derfor «enkelt» å si om ett panelbord er 100% kjerneved eller ikke.
• Ofte vil slike ytevedpartier være på en liten del av kledningsbordet, og det kan kappes ut.
• Er 100% kjerneved et krav, må den siste kvalitetskontrollen gjøres på byggeplassen før kledningsbordet festes på veggen.

Vår Malm 1000 har en kjernevedandel mellom 90-100%, og er av de beste i Norge. Vi ønsker å holde det vi lover, og da blir det feil for oss å si at vi selger 100% kjerneved.

Kjerneved er den rødbrune veden i midten av furustokken som går fra margen og utover. Dette er død ved som ikke lenger deltar i vann- og næringstransporten i treet. Disse vedcellene er fylt av harpiksstoffer som også har tettet porene mellom cellene. Dette gjør veden lite mottakelig for vann, noe som er viktig for at råte ikke skal etablere seg. Harpiksstoffene har også en viss motstandsevne mot sopp og råteangrep.

Utenfor kjerneveden ligger yteveden som sørger for vann- og næringstransporten i treet. Yteveden er ikke motstandsdyktig mot sopp og råteangrep, og tar lett opp vann. Når vanlig furu impregneres, er det yteveden som tar til seg impregneringsstoffene, mens kjerneveden som er «tett» forblir uimpregnert.

Det er lett å se forskjell på kjerneved og yteved i furu da kjerneveden blir mørk, mens yteveden er lysere når treverket blir eksponert for sollys.

Malmfuru er miljøvennlig fordi den er ubehandlet og kortreist!
Andre ubehandlede tresorter som Afrikanske treslag, Sibirsk lerk eller Tropiske treslag er også naturprodukter, men disse har alle et høyere forbruk av energi knyttet til å få varen til Norge, samt at enkelte av disse produktene kan komme fra tvilsom skogforvaltning.

Behandlede produkter som royalimpregnert- og CU-impregnert trelast, kreosot, WPT/ kebony, kreol- eller varmebehandlet trelast har alle et større forbruk av energi ved produksjon og innsatsfaktorer med ulik grad av miljøvennlighet. Ingen av disse produktene er så miljøvennlige som de ubehandlede treslagene.

Felles for alle ubehandlede trefasader er at de vil utvikle ett fargespill over tid, avhengig av hvordan de blir påvirket av nedbør, sol, metallbeslag osv. Bruk av ubehandlede trefasader er ett miljøvalg. Du får en vegg med mye sjatteringer samtidig som du sparer verden for bruk av maling, beis osv.